Dag 2

Idag har jeg fått gledelig respons fra skolen. Mitt hjerte har vært full av liv, lekt masse med de andre, klart å unngå krangling. Prøvde til og med spille fotball, noe han aldri har vært interessert i, og da han ikke skjønte reglene og falt litt igjennom, gikk han rett og slett og satte seg på sidelinja – uten å mukke. Det har klart vært mye uro i timen, han har dratt med seg resten av klassen og fått flere time-out, men allikevel så har han hele tiden vært så fornøyd, blid og full av positivt liv. Spist hele matpakka si også 🙂

Han er med i Kulturskolen i kommunen og det er sirkustrening hver fredag. Han har tidligere hatt grei kontroll på diablo’en, idag gikk alt galt. Jeg så da at tålmodighet mangler totalt, og når han feilet så ble han rasende. Kastet pinnene i veggen, diablo’en en annen retning og satte seg resolutt ned på gulvet med hodet i fanget. Nær på gråten. Dette er jo typisk.

Synes det var veldig vanskelig å se på, særlig ettersom han nok føler sin egen forventning – det er nemlig forestilling om knappe to uker. Instruktøren taklet ham bra, tok seg god tid, snakket, hjalp.. Og klarte finne en grei løsning som min sønn kan klare under forestillingen, med hjelp av instruktøren.

Dog, jeg tenkte mens jeg satt der; hadde det gått an å gi noe medisin (Ritalin/Concerta) kun når han trenger litt ekstra «hjelp»? Dette får jeg høre med BUP om til mandag…

Add comment 31. mai 2013