Møte på BUP
3. juni 2013
livetmedadhd
5 medisinfrie dag. Helga har vært aktiv og livlig, men konfliktfri. JIPPI 🙂
Idag har det vært en urolig skoledag. På sengekanten ikveld gråt han en skvett og ønsket at han ikke hadde denne sykdommen, som han kaller det. Vil så gjerne være normal. Ble helt satt ut ved tanken på at han ville ha denne resten av livet. Han blir liksom motløs… Jeg prøvde å trøste og gi håp ved å si at ting blir lettere med tiden, når han gror til og lærer seg å takle de urolige følelsene. Og at vi fremdeles jobber hardt med å finne et opplegg som kan gjøre hverdagen enklere for ham, det være seg medisin eller kostendring…
Har hatt møte med psykiater på BUP idag. Søknad til Legemiddeltilsynet er sendt på det amerikanske medikamentet Intuniv. Da er det bare å vente på telefon og jeg håper på et positivt resultat. Intuniv er en blodtrykksmedisin, som visstnok også brukes til ADHD-pasienter, enten alene eller i kombinasjon med Ritalin/Concerta. Jeg vil evt prøve dette alene til min sønn.
Som jeg skrev sist fredag, var det mye uro, lite tålmodighet og motivasjon da han trente sirkus og diablo. Og min bekymring rundt dette; mestringsfølelse, selvfølelse og kontroll som ikke var tilstede i det hele tatt. Psykologen imøtekom mitt forslag om å gi Ritalin tabletter, som har en virkningstid på 4 timer, til slike krevende situasjoner. Da vil han få «goden» av tabletten i bedre tålmodighet, motivajson og mestring og allikevel unngå alle bivirkningene så lenge den kun skal gis ved spesielle anledninger.
Idag har det vært skoleavslutning med opptreden og sang. Min sønn og jeg gjorde en avtale om å prøve å ta en Ritalin til dette. For å se effekt, om han klarte seg med en eller om han måtte ha to. Vi tok en og det funket. Han var rolig og balansert, litt avstumpet, men allikevel lekte han og lo med klassekameratene, løp rundt og koste seg. Det var perfekt.
Matlysten er kommet skikkelig tilbake. Han har spist kjempegodt idag; 2 brødskiver og tomatsuppe kl 15, 2 grillpølser kl 18 og 2 skiver kl 21. Dette er supert i forhold til hva han har spist det siste halvåret, det er faktisk dobbelt! Jeg jubler inni meg og håper dette varer, og at ting ikke bare blir vanskeligere for ham ift til skole enn det er nå. Han sitter fremdeles med øreklokker på, sitter i skjermet rom i mye av timene og får ofte tilsnakk – pga urolighet og «kneking».
Entry Filed under: Ukategorisert
Leave a Comment
Some HTML allowed:
<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>
Trackback this post | Subscribe to comments via RSS Feed